Flicker
Choppers, loud, descend toward lantern-lit roof,
find a technical college student studying chemistry by
flickering light, gun by his side, now pulled up, now
riddled mercilessly, body collapses. He had just spoken
about the uncertainty of life in Baghdad, had chuckled
nervously about no food, no electricity, no peace, no way
to sneak to school without risking death. His machine gun
got him killed. Not a militiaman, nor fundamentalist, nor
Baathist, nor anyone who killed, still, he was on a roof
in Baghdad. Imagine – twenty flickering years, 1986-2006:
born during the Iran War, five for Desert Storm, but strong
enough to survive radiation-coated bombs, sanctions,
befouled Tigress, Euphrates, a sewer. Dead now, just as true
love emerged, up from ashes, against customs, past pressures
of overbearing religion, only to be squelched from above: The
Creator as “Deus-Ex-Machine-Gun-Us.” Surely heaven awaits.
Copyright, Doug Stuber, 2006. Unauthorized use and/or duplication of this material without express and written permission from this blog’s author and/or owner is strictly prohibited. Excerpts and links may be used, provided that full and clear credit is given, and with appropriate and specific direction to the original content.
Dougstuber's Blog 
Reblogged this on Ta hendene til din kjære – se på dem og hold dem hardt Disse hendene skal du følge, leie og lede. Du skal få føle på varmen fra dem og kjenne en inderlig glede. De skal stryke deg og de skal holde rundt deg – de er ikke skapt for å såre i vrede For du skal ikke alene mer vandre. De skal klemme og kose og aldri klandre De skal skjerme deg for det du ikke selv ser. De skal elske og aldri forakte – bare hjelpe når du ber. Disse hendene skal jobbe for at dere skal få det godt De skal gi – og du skal takke for det du har fått. De skal tvinnes sammen i kjærlighet og være ømme og gode og et tegn på inderlighet Hendene du holder er sterke og unge De skal gjennom mye for din skyld når dagene er tunge De skal stryke og klemme og være gode og fromme De skal ruske i ditt hår og takke når dagen er omme Disse hendene skal følge deg gjennom livet. De skal holde fast ved deg og verne om samlivet De skal være hos deg når alle andre har gått De skal aldri slippe men holde fast og tørke tårer når du har grått. Hendene skal bære din ring med rette Den skal skinne og for alle berette Jeg elsker deg! – kan den bekjenne Det er bare en som har maken til denne En dag er hendene blitt ru og grå Hver fure og rynke forteller om livet som bak dere lå Dere kan minnes den dagen i dag – da et livslangt bånd Ble knyttet Og fra denne dag dere gikk Hånd i hånd..
my Norwegian is so sad. For this I am ashamed.
thank you for rebologging this
Excellent flow ……. yet so sadly depressingly true.
Life shortens. Teach your children how to grow their own food. Then hide the farm off the grid.